Med et bredt partnerskap i ryggen, skal en norsk løsning sørge for gjenbruksemballasje for netthandel i tekstilnæringen. Hvordan kan en sirkulær løsning for emballasje se ut i praksis? Målet er å kutte mengden engangsemballasje dramatisk, og utvikle en modell som kan tas i bruk i hele næringen.
– Vi må endre hele systemet, ikke bare produktene, sier prosjektleder Camilla Block Hellum i Circular Packaging Cluster. Sammen med Gro Haram i Norwegian Fashion & Textile Agenda med sine 160 medlemsbedrifter, leder hun prosjektet som nå går inn i pilotfasen med støtte fra ST.
Pisk og gulrot
Tekstil og mote står for betydelige mengder emballasje. Under pandemien eksploderte hjemleveringer og trenden har fortsatt – emballasjen går rett i søpla etter én gangs bruk.
Samtidig skjerpes reguleringene. Nye EU-direktiver krever økt andel gjenbruk og sirkularitet. Næringen må tilpasse seg – og det raskt. Innen 2030 må 30% av all emballasje i netthandel være gjenbrukbar. Det er slutt på pekeleken.
– For mange merkevarer og nettbutikker er dette en stor utfordring. De ønsker å ta riktige valg, men systemene er ikke på plass, sier Block Hellum.
I april ble Circularity Gap Report Norway lansert. Den viser at Norge bruker 39 tonn materialer per person hvert år – nesten fem ganger mer enn det som regnes som bærekraftig. Samtidig står vi på stedet hvil med 2 % sirkularitet. Ressursene må brukes igjen, og dette prosjektet er et bidrag i riktig retning.
Emballasje som kommer i retur
Konkret går prosjektet ut på å teste hvordan tekstilprodukter kan sendes i emballasje som kunden returnerer – slik at den kan brukes flere ganger. Noen løsninger finnes, for eksempel returemballasje i papir. Problemet er at de ikke tåler mer enn et par rotasjoner.
– Skal du få til ekte gjenbruk, må emballasjen tåle minst 20 rotasjoner. Det betyr bedre materialer, smartere design og et helt nytt system for retur og gjenbruk, sier Block Hellum.
Systemet må også være enkelt. Det skal oppleves som lite krevende. Ulike returmetoder testes med eksempelvis postkasser og pakkebokser. Sporingsteknologi og insentiver, som panteløsninger, er en del av piloten.
– Vi må skape økonomiske insentiver. Det er få som kaster tomflaskene i dag, da de har en verdi.
Felles innsats
Det er ingen enkel oppgave å få gjenbruksemballasje til å fungere i stor skala. Hele verdikjeden må tenkes på nytt: logistikk, lager, pakking, retur og motivasjon.
– Prosjektet er avhengig av samarbeid mellom merkevarer, logistikkselskaper og produsenter. Derfor har vi satt sammen et sterkt og bredt partnerskap, sier Block Hellum.
Pilotprosjektet inkluderer aktører som Kattnakken, LilleLam, RePack, Helt Hjem og PostNord. Flere aktører er i ferd med å signere intensjonsavtaler.
– Et godt utgangspunkt for å eksperimentere og teste! Vi ønsker flere nettbutikker, gjerne større aktører med automatiserte pakkelinjer, med tanke på skalering, sier Block Hellum og oppfordrer potensielle aktører til å ta kontakt.
Ingrid Gjerdene
ST ble avgjørende
Selv med bransjestøtte og et forprosjekt i ryggen, var det ikke gitt at pilotprosjektet ville bli realisert. Søknader til andre støtteordninger strandet – inntil man kom i kontakt med ST.
– Det var litt tilfeldig. Jeg søkte på nett og kom over ST. Dem hadde jeg aldri hørt om, sier Block Hellum, som sendte en mail på lykke og fromme, men fikk respons – og vel så det.
– ST har ikke bare gitt økonomisk støtte, men også verdifull faglig sparring. De har utfordret oss på å være konkrete og tydelige, uten å gjøre prosessen tungrodd. Det var utrolig enkelt, og reddet hele dette prosjektet. De har både midler og sunn fornuft.
ST har vært tett på i utviklingen av milepælsplaner og struktur. Finansieringen har muliggjort oppstart av piloten og lagt grunnlaget for testing.
Fra idé til virkelighet
De første partnerne har signert – nå starter utprøving med ekte pakker, ekte kunder – og reell retur.
– Vi jobber mot oppstart. Nå skal hele reisen testes: fra pakking til levering, retur og ny bruk. Underveis vil vi samle data, identifisere barrierer og forbedre løsningene, sier Block Hellum.
For det handler ikke bare om logistikk. Forbrukeratferd og insentivmekanismer blir avgjørende: Hva skal til for at folk faktisk gidder å returnere emballasjen?
Hårete ambisjon – og reell påvirkningskraft
Prosjektet har ambisjoner langt utover pilotløpet. Målet er å utvikle modeller som kan skaleres og tas i bruk i alle bransjer.
– Vi ser for oss en standardisering som kan sammenlignes med hvordan europallen endret logistikken i varehandelen. Det må bli like naturlig å returnere emballasjen som å pante flasker på butikken.
– Dette handler om mer enn emballasje. Det handler om hvordan vi organiserer samfunnet for en sirkulær økonomi. Og her har Norge mulighet til å gå foran, avslutter Block Hellum.